Ettersom – helt tydelig – ingen av dere engang har lest The Intercept-artikkelen (“poenget til exocytose”), fremstår dette nærmest formålsløst. Allikevel:

Nei, det er nettopp motsatt. Det var derfor jeg tillot meg å bruke ordet “ansvarlig”.

Og jeg antar – eller håper – du ikke snakker om Gaza.

Her er saken, og jeg har lest både The Intercept-artikkelen og FN-rapporten: Omdreiningspunktet i The Intercept-artikkelen er hvordan NYT-artikkelen, også slik den ene journalisten beskriver gangen i arbeidet, ikke bygger på kriminaltekniske data og rettsmedisinske rapporter, iberegnet uttalelser fra helsepersonell på vakt den dagen, og troverdige/uproblematiske øyenvitneskildringer, fordi dette – “solid evidence” – nærmest ikke foreligger (bare gå til artikkelen og FN-rapporten og les selv). Den måtte derfor forlate seg på uttalelser fra “Israeli officials”. (Dette førte til misnøye også internt blant ansatte i NYT, “who spoke to The Intercept on the condition of anonymity for fear of professional reprisal”.)

Av samme grunn har FN-rapporten i det store og hele sett seg nødt til å basere seg på det samme: “As a result of the aforementioned challenges, it must be noted that the information gathered by the mission team was in a large part sourced from Israeli national institutions. This is due to the absence of United Nations entities operating in Israel, as well as the lack of cooperation by the State of Israel with relevant United Nations bodies with an investigative mandate.”

Hva angår troverdigheten til disse israelske tjenestemennene, er for eksempels skyld Dr. Chen Kugel, leder for “Israel National Center of Forensic Medicine”, gjennom sin karriere, og i forbindelse med 7. oktober, tatt i løgn etter løgn etter løgn. Det er alt sammen del av israelsk hasbara (hvis funksjon man også kan få et inntrykk av i artikkelen). Jeg kunne ha lett frem linkene, men jeg tror ikke jeg gidder, når ikke engang artikkelen - eller rapporten – som er utgangspunkt for diskusjonen, er blitt lest.

FN-rapporten med Pramila Patten uttrykker overbevisning om at det forekom tilfeller av voldtekt denne dagen, og det er da heller ikke usannsynlig, enten av Hamas-krigere, eller av noen av de andre militære gruppene som deltok, eller av noen av de sivile som strømmet ut fra Gaza senere. Dette er ikke basert på utvetydige bevis (utrolig nok), men “mulige” og “gode” grunner til å tro det basert på forskjellige rapporter. Samtidig er tilfelle etter tilfelle av de grafiske og “bestialske” episodene, som slik appellerte til følelsene og fantasien, utvetydig blitt debunket (f.eks., for å sitere rapporten: “The mission team conducted a visit to kibbutz Be’eri and was able to determine that at least two allegations of sexual violence widely repeated in the media, were unfounded due to either new superseding information or inconsistency in the facts gathered. These included a highly publicized allegation of a pregnant woman whose womb had reportedly been ripped open before being killed, with her fetus stabbed while still inside her.”). Påstanden om organisering (“how Hamas weaponized sexual violence”) svarer i denne sammenhengen til hvordan document og Resett portretterer voldtekt begått av (mørkhudete) innvandrere på hvite norske kvinner. Det skjedde ikke.

Men for å legitimere den utslettelsen av “human animals” vi nå ser – gjennom en systematisk ødeleggelse av boligområder, markedsplasser, flyktningeleirer, sykehus, helseklinikker, skoler, universiteter, ambulanser, bakerier, moskeer, kirker, veier, elektriske distribusjonsnett, vannforsyning, samt blokkade: "no food, no water, no electricity, no fuel, no medicine" – har Israel og deres allierte formidlet og spredd et bilde av angrepet hvor det er meningen vi skal tro at Hamas-krigere har det som sin militære prioritet å grille babyer i stekeovner, eller begå “bestialske” – “dyriske”, typisk rasistisk og dehumaniserende trope – seksuelle overgrep.

Hva skal man så si om Israel?

Nei, det er ikke poenget – poenget er fokus på hva som faktisk skjedde. Kanskje du også skulle lese The Intercept-artikkelen før du kommer med kommentarer til dens innhold og “hva som faktisk skjedde”?

Dessuten: Er Israels massedrap på sivile palestinere i Gaza “organisert”, eller er det en bivirkning av krigføringen mot Hamas? ICJ – Den internasjonale domstolen – ga sin skjerv til det spørsmålet.

Og igjen: Hvordan går den måten du retorisk underspiller betydningen til artikkelens avsløringer i hop med tittelen til NYT-artikkelen – og påstander og appell til følelser av samme type vi også ser i denne tråden?

Taktisk retrett, kalles dette. Men det holder ikke vann.

Det alle allierte av Israel, og først og fremst USA, øyeblikkelig og utvetydig burde uttrykke, er at med mindre Israel stanser sitt pågående folkemord på palestinerne i Gaza, vil man ikke lenger gi Israel diplomatisk, økonomisk eller militært dekke. Deretter legge til rette for umiddelbart å gå i gang med samtaler om en ende på den militære okkupasjonen og avvikling av den nåværende settler-kolonialistiske apartheidstaten, som i kraft av å bygge på sionistiske prinsipper er inherent rasistisk og genocidal.

Antisionisme er ikke antisemittisme. Sionisme er ikke jødedom. Denne påstanden, svingt som våpen for å stilne politisk og ideologisk kritikk – jf. hvordan Netanyahu betegnet ICCs beslutning i 2021 om å etterforske israelske krigsforbrytelser i de okkuperte palestinske områdene som “the essence of anti-semitism” – er direkte avskyelig.

Innleggene deres illustrerer dog godt hvordan israelsk hasbara nå er nødt til å legge seg på et plan av ren, affektpreget ulogikk – og løgner og fabrikasjoner – vis-a-vis realitetene. Ikke at dere slår meg som propagandister med jobbeskrivelse og innflytelse, jeg tror deres intensjoner er helt ureflekterte.