Kjenner meg veldig igjen med alle som har svart her inne, inkludert TS.

Ofte tenker jeg over meningen med alt jeg gjør, alt mennesker gjør. Meningen med å torturere seg med kjedelig skolearbeid i times vis hver dag, for hva? Når min tid på denne jord er så knapp. Jeg ønsker å nyte den, men samtidig vet jeg at jeg må delta i dette samfunnet, jeg må utdanne meg, jeg må forholde meg til et "vanlig" liv. Hva skal jeg gjøre? Jeg blir så deprimert hver gang jeg tenker over dette. Føler meg på en måte hjelpeløs. Fanget i dette systemet som jeg må gjennom, på en måte. Samtidig som jeg vet at en må ha vært sliten for å føle hvor deilig det er å slappe av, og en må ha vært sulten for å kunne kjenne hvor godt det er å være mett. I tillegg bekymrer jeg meg over verdens problemer, som global oppvarming og jordens undergang. I kontrast til dette, så bekymrer jeg meg over hvordan jeg ser ut, hvor mye jeg veier og hvordan håret mitt ser ut. Hvorfor egentlig? Jeg forstår det bare ikke, men kanskje er det ikke meningen at vi mennesker skal forstå hvorfor vi eksisterer.

Jeg er snart 17 år. Hva gjør jeg egentlig her, på denne planeten?

Noen som forstår hva jeg mener?