Sikkert litt upopulær mening, men jeg tror du heller burde komme deg litt vekk. Ikke bare suse rundt han og håpe på at han skal bli bra igjen.
Gi han space og la han gjøre det han må gjøre selv.

Skittentøyet fult? Ikke tøm det for han.
Ikke matlyst? Ikke kom å gi han ett fat med smørbrød.

Det kan være jævlig frustrerende når alle skal hjelpe deg, men istedet så blir man behandlet som en som er innlagt på sykehus.

Ta deg en helgetur med en veninne og la han gjøre akkuratt hva han vil.

Beklager om dette sårer, men du virker veldig innpåsliten.

Vent til han spør deg om hjelp til noe. Mestringsfølelse kan virkelig gjøre under, men da må man ha muligheten til å kunne mestre sine mest private og enkle ting.


la det flyte over i noen dager, la han se smerten og ikke bare føle smerte.

Kanskje den lille deprimerte kroken han sitter i er det eneste han har igjen av privatliv.
"Ikke faen om noen skal ta fra meg stemmene i hodet også, det er det siste jeg har."


Stikk ut å gjør noe med venner også kan HAN ringe deg hvis det er noe.

Du kan også dempe lystene dine ved å fokusere på litt mere meningsfylte ting. Man kan fint klare seg med minimalt sex om andre større behov er dekket.