Takk for det!

Husbåten var magisk - Vi hadde spist godt og kost oss med litt øl og sånt kvelden før, det ble sent, sikkert 2 tiden og vi skulle opp kl halv 6 tror jeg for å møte ei Engelsk jente vi hadde blitt kjent med dagene før.
Stående på tog med gigantisk tursekk bak og en vanlig sekk på magen i bakrus er en opplevelse jeg ikke vil unne noen. Heldigvis var dette tidlig på morgenen så varmen hadde ikke rukket å bli for ille men par og tjue varmegrader var det.

Kom frem i Allepey, tok taxi og han skulle selvfølgelig vise oss "den beste husbåten" men vi var bestemt på å dra ned på brygga for å prute selv. Det ble litt kjefting fra kompisen min som hadde den korteste lunta på den dagen, og vi kom oss ned på havna.
Vi ble så fotfulgt av taxisjåføren og det virket omtrent som om vi var en vare som han skulle selge videre til båtkapteinene. Etter å ha hørt de sinnsyke prisene for husbåter med dusj, tv, internett så ga vi litt opp på hele ideen. Men jenta vi reiste med hadde hørt om Johnsons eco houseboats fra ei anna jente fra Belgia som hun møtte tidligere.

Vi kom oss til en telefonkiosk, med taxisjåføren fremdeles på slep, og hun ringte til Johnsons, som sendte en komplimentær rickshaw for å hente oss. Taxisjåføren surmulet og forlot oss i det vi ble plukket opp.

Vi kommer til et litt nedslitt hus, portugisisk kolonialstil, søyler på fronten og rund veranda. Vi får møte Johnson selv, han bor her med kona og har en 7-8 rom til utleie. Vi får servert Te og beskjed om at et Tyskt par også vil ta husbåt tur, de har ikke stått opp enda (klokken har bare blitt 10-11 på formiddagen).

De våkner, og vi får hilse på et ungt tyskt par begge med dreadlocks, og blir enige om å reise på husbåttur sammen.
Jeg blir sittende med paret på utsiden av huset, og kunne ikke dy meg å spørre: "Do you guys smoke?" og jeg holder en imaginær joint mellom Tommel og pekefinger. Responsen var litt komisk: Jenta smiler og nikker ivrig, typen, ser på meg med apatiske tyske øyne: nesten litt strengt og sier "No".

Vi tar rickshaw til husbåten og først nå kjenner jeg hvor sliten jeg er, de har sånne hengende stoler i førsteetasjen på båten, så man kan sitte i den, dingle og hvile bena på kanten av dekket. Dødstrøtt og bakrus, men det er så fantastisk digg å være her at jeg holder meg våken.

Og så farer vi avsted, var 2 hele dager og en overnatting ute på kanalene.