Ja, det vil være veldig bra for deg å slippe ansvaret med å ta vare på moren og å leve i den belastningen det medfører at hun har et alkoholproblem. Du går sikkert mye å gruer deg og er nervøs for når hun drikker igjen og det er veldig skadelig å leve i et miljø hvor man må gå på eggeskal og tilpasse seg omsorgssvikt og manglende emosjonell støtte. Det er det hun som skal gi deg, ikke du som skal gi henne.
Enig med _abc_ at det er tragisk at det ikke har blitt plukket opp før. Det er ikke rart at du har havnet i et kriminelt rusmiljø. Det blir en flukt og en samholdsfølelse som du har savnet hjemme når du er vokst opp med en som ikke har gode forutsetninger for å være der for deg på alle måter.

Det å bo på institusjon kan gi deg mulighet til å bare ta hensyn til deg selv og ta vare på deg selv. Det er ikke sunt å ha voksenansvar for andre når man er et barn og selvom man blir ungdom og voksen så er det ikke sunt for noen å leve med eller føle ansvar for en annen med dems issues og avhengigheter. Institusjonen vil også hjelpe deg med ting som utdanning, jobb og egen bolig. Men om det skal bli vellykket forutsetter det at du selv holder deg unna andre som aktivt ruser seg eller er kriminelle. Dvs både vennegjengen du har nå og om det er noen på institusjonen som bryter reglene der. I den alder er det veldig enkelt å bli den opprøreren som går i mot alle autoriteter, også mot de som prøver å hjelpe deg, men det vil ikke være noe vits å bo på institusjon for en bedre fremtid om du bruker det som et sted å teste grenser, søke spenning og krype ut av vinduet om natta for å dra ut å sniffe lightergass og tagge med en annen der inne (eksempel).
Om du derimot kommer dit med en innstilling om at her er du trygg, her har du profesjonelle å snakke med, voksne som vil hjelpe deg, noen du kan stole på som veileder deg og at dette er din mulighet til å få det bedre i livet så vil du få det. Masse lykke til hvis du velger å si ja til tilbudet