Medisin er ikke rett for denne karen tror jeg, han må bearbeide - ikke demper slik Medisin ofte gjør. Dempe gjør han jo slik han holde4 på nå. Vi har pratet en del, og samtalene er alltid av god karakter, jeg kjefter faktisk aldri - og dømmende kunne jeg aldri fårt meg til å være mot han.
Jeg har såpass mye livserfaring at jeg vet at det bærer veldig lite frukter, pg at tålmodighet og forståelse er det som skal til..
I starten plaget det meg at vi sov separat feks, men nå vet jeg at dette er noe han trenger fordi han har det vanskelig med seg selv, og han er redd for nærhet - som kan lede til tenning, som igjen leder til sex og ny runde med problemer.

Jeg pusher han virkelig ikke på noe, viser forståelse og lar han få styre. Jeg kryper inntil han i sofaen, og noen ganger sovner jeg der sammen med han.

Jeg planlegger en tur om noen uker ifbm bursdagen hans, med en utflykt jeg vet han vil like - rolig tur uten stress. Jeg ser han prøver. Det han evnen - situasjonen tatt i betraktning
Det er tidvis skrekkelig vanskelig, kanskje spesielt forsi forholdet er såpass "ferskt", men alle de gode sidene er der - og jeg får glimtene - og de minner meg på at han er verdt det, og han fortjener noen som ikke gir gan opp..

Inne i mellom klarer han fortelle meg at jeg er lyse4 i tunnelen hans , og at livet er lysere nå enn for ett år siden