Så lenge du er motivert nok vil det gå bra. Barn koster penger ja, men det finnes veldig, veldig mye bra brukt som gis bort gratis eller selges billig. Har 2 barn selv og har fått utrolig mye klær, leker og utstyr gratis, og jeg gir det ungene vokser utav bort igjen så det er en fin greie sånn sett.

Det som koster i starten er klær, stellebord, barnevogn, vintersaker(vognpose, varme klær etc) og hygieneartikler. Alt dette kan du kjøpe brukt/få eller søke bistand fra NAV til å kjøpe. Folk med barn selv liker å gi saker videre nesten uten unntak. Ammer du selv slipper du også morsmelk-erstatning(noe jeg anbefaler da morsmelk inneholder mye mere enn bare «melk») og holder både deg og ungen frisk samt det gir en viktig nærhet til barnet, og til deg selv.

At man faktisk vurderer å ikke få barn pga økonomi/penger sier jævlig mye om samfunnet vi lever i idag, helt tragisk at i verdens rikeste land må kommende foreldre tenke på det. Det kommer til å gå bra!

Uansett så MÅ man ikke ha alt det dyreste og «beste», barna vokser fort og det viktigste er at di får omsorg, mat, er varm og kjærlighet.

Jeg og samboeren ble gravid for noen år siden da vi begge var i et aktivt rusmiljø og bodde på sofaen hos ei venninne. Da vi fant ut at vi var gravid dro dama på behandling dagen etterpå, jeg dro 2måneder senere og vi sitter idag igjen med å begge være rusfri, bor i eget moderne hus, begge jobber, barna er friske og vi har det bra. Det har vert en lang og tidvis krevende vei men kunne aldri, aldri gått tilbake og gjort et annet valg. Det er verdt hver minste lille strebende stund. Vi har også fått veiledning og bistand fra kommunen vi bor i og er superfornøyd med det, hvis man evt har problemer av noe slag er det helt klart lurest å være først ute og spørre om råd evt hjelp.

Skal ikke stikke under en stol at det er mye jobb å få barn, spesielt alene da man MÅ gjøre det som trengs, ikke alltid like digg å stå opp 4-5ganger på natta i uker av gangen på samme tid som man er forkjøla, hodepine, utslitt og må opp på jobb etc, men det varer ikke evig og hvis man har familie eller venner kan man få hjelp der når det røyner på som værst.

Man må såklart gå noen runder med seg selv, se for seg hvordan dette evt blir og tenke seg godt om, tross alt så er det et lite menneske man setter til værden som vil mest sannsynlig trenge deg hele DITT liv.

Har du erfaring med å bruke magefølelsen kommer det til sin rett nå, du finner svaret om du kjenner godt å lenge nok etter.