Sitat av
Delusional
Jeg har stor tro på behandling gjennom terapi og ikke gjennom fysisk straff. Var på et foredrag med en tidligere pedofilidømt, som er blitt rehabilitert. Gjennom arbeidet med innsatte dømt for sedlighetsforbrytere var det i allefall en av disse som var forandret. Kan vi virkelig gjøre man benytte seg av så inngripende metoder som kastrering uten at man i har forsøkt skikkelig behandling først?
Vil anbefale folk om å opplyse seg om temaet og ikke videre fordømmer disse menneskene uten å vite hvorfor ver blitt som de er. Kanskje vet å øke forståelsen for hvordan de er blitt som de er blitt, kan man gjennom behandlig i fremtiden behandle folk i faresonen før de begår forbrytelser, og få de som har begått slike lovbrudd rehabilitert og tilbake i samfunnet.
Vi burde absolutt sette i verk tiltak på forebygging av voldtekt. For eksempel holde obligatoriske kurs rundt om kring på skoler for alle tenåringsgutter. En del voldtekter skyldes at gutter ikke klarer å lese kvinnens signaler. Noen menn tror kvinner liker det når de er svært pågående, og presser dem til sex - jamfør alskens filmer hvor mannen er pågående inntil kvinnen gir seg hen. Denne myten må avsløres og bort.
Hvor man eventuelt skulle legge lista for kjemisk kastrering er interessant, og vanskelig. Dette måtte vel eventuelt utredes, men for meg synes det i det minste åpenbart, at kjemisk kastrering ville være et godt tiltak på disse som terapi ikke vil virke for, de som alltid vil gjenta seg.
Man kunne nå også sammenlignet lykkenivået for dem som fikk kjemisk kastrering, med dem som ikke fikk det, for å se hvor stort tapet faktisk er. Jeg ville tippe det var overraskende liten forskjell mellom gruppene. Generelt når man undersøker lykke og vanskelige begivenheters effekt på, som å bli lam, eller få kreft, finner man at det på sikt nærmest ikke har effekt.
Sist endret av Splittet; 1. oktober 2009 kl. 02:06.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.