Vel, som sagt så tok jeg ut det verste fra brevet, og uten å sitte å si at jeg er et englebarn, så kan psykiatri gjøre mye med hodet når man er langt nede, og samtidig nettopp fått beskjed om at smertene i ryggen og kroppen må man gå med livet ut (bektrevs).

Og da slår angsten og selvmordstankene i hodet ut for fullt, og når man skal flytte om 2 uker og man trenger ekstra smertestillende for å klare å gjøre noe selv, eller så måtte NAV ordne noe skrev jeg, for jeg har ingen familie som kan hjelpe, og da får man negativ tilbake fra begge.
Så når man ikke blir hørt på hverken et skrik, eller 10, så bruker man den siste pusten man har igjen til et siste hyl.

Men etter å ha fått lest igjennom brevet på politistasjonen, så var det heller ingen direkte trusler, det gikk mest på et eksempel "hvis det ikke blir X kjapt, så har jeg mine egne metoder til å fikse problemet på, for nå har jeg fått nok"

Politiet ville ha forklaring på hva jeg mente med det, og det jeg mente var å ta livet mitt, mens legen tolket det som at jeg skulle ta hans.

Og ang. den linja jeg dro ut med Breivik var formulert feil av meg i tråden her, den gikk som:
"Var det ikke en kjent person i 2011 som ble avvist av alle og til slutt flippa ut? Er det den samme veien hodet mitt er på vei også med å møte motstand fra alle hold inkl. min egen lege?"

Jeg fikk ikke ta med kopi av mitt eget brev fordi det var "bevismateriale" nå, så det var kun legen eller legesenteret som kunne gi meg en kopi. Så jeg skulle gjerne ha scannet hele greia å lagt ut til dere.

Men som sagt, jeg var deppa, forbanna, og selvdestruktiv. Jeg tror enkelte i tråden her ikke skal føle seg så høy i hatten hvis du får gå i mine sko en stund.

Og det ble konkludert med at jeg var utilregnelig under gjerningsøyeblikket, derfor kan jeg ikke dømmes sa politibetjenten. Ei heller var det noe å gå til rettsak/bøter uansett hvis vi ble enige i et konfliktråd.

Men jeg vil si det var drøyt å nekte meg en pakning Valium rett etter jeg kom hjem fra sykehuset med den beskjeden. Jeg hadde fortalt han på møte gangen før at jeg tror jeg kom til å hoppe utenfor brua hvis disse smertene skulle vise seg å være permanent.

Og vi hadd en muntlig avtale i ca. November i fjor når jeg valgte selv å slutte på Valium, at jeg skulle få begynne på det igjen hvis jeg følte behov for det, så situasjonen kunne vært unngått - ikke bare av meg.