Med en gang jeg la bort tusen så var sex så jævelig langt unna mine tanker og ønsker at jeg vanskelig kan sette ord på det. For andre er sex en flukt fra alle de vanskelige prosessene som foregår. Det er rett og slett store individuelle variasjoner der.
Forøvrig kjenner jeg meg null igjen i din fremstilling om at menn alltid er klare og på. Og hvis jeg ikke er klar og på så har det absolutt ingenting med min partner å gjøre. Så der tror jeg nesten at du med fordel kan revurdere din seksuelle persepsjon på menn. Jeg har naturligvis truffet nok av mine brødre som fremstår som konstant vandrende ståpikker, men om de faktisk er det eller ikke skal ikke jeg mene noe om.

Forstår uansett at det er kjipt hvis underlivet ditt er sultent som bare det. Men, du sier jo selv at du ville satt pris på om din partner ventet til du var klar. Så da burde det gjelde den andre veien også.
Han gjør jo en iherdig innsats for å opprettholde relasjonen med deg. Og den prosessen han jobber med krever voldsomt mye energi og tar som regel lang tid, noe jeg forstår det som at du selv vet av erfaring også. Du kan rett og slett ikke få i pose og sekk.
Gjør som abc nevner og ta saken i egne hender en periode. Også er det større rom for å "mase" om armkroken og slikt nærvær. Men, jeg tror at hvis det var meg i hans sko så ville det vært langt mer ødeleggende enn hjelpende dersom du maste på meg om sex.
Kan jo hende at ereksjonssvikten hans blir verre (ihvertfall i en periode) når han nå ikke dytter i seg stoffer også. Hvis du stiller åpne spørsmål og ikke er dømmende eller angripende på noen måte så kan det være at dere kan snakke sammen om det hele også.