De romerske diktatorer ga folket to ting, brød og skuespill. Det ene er ikke viktigere enn det andre. Idag heter skuespillet Demokrati, og det er likesom sine forgjengere en religiøs festival, er det ikke?

Massene får en sjanse til å klappe og hysse til de opptredende, men det er jo allikevel de samme opptredende hver gang. Det er stadig de determinerte som kommer til makten, de som har nok midler til rådighet. Og hva skjer når de engang er kommet så langt, hva er deres oppgave? Å bekjempe deres medbeilere, å få dem til å tie. Mening er motsigelsesfrihet.