All mulig respekt når gatekunst forsøker å tøye strikken litt, men jeg personlig syns ikke det de har fått til i denne filmen er superkult. Joda, det gir sikkert litt respekt/kudos/gatepoeng/credz(??) å få til såpass – i deres øyne – gjennomførte «pieces» man ser spesielt mot slutten av filmen, og det ser unektelig litt sprekere ut i forhold til de gråhvite utgangspunktene. Men må det gjøres så jævlig dysfunksjonelt, og går det ikke an å tenke i litt andre baner (hehe) rent motivmessig?

Når folk ikke kan se ut av vinduene på t-banen sier det seg selv at man må bruke masse penger på å fjerne graffitien. Det blir også kjedelig i lengden med å nesten utelukkende «skrive» det samme på forskjellige «kule» måter, jeg hadde likt at det var en mer kunstnerisk tanke bak det som ble laget – at man ønsker å formidle et budskap – mer som mye av street art-en som finnes rundt omkring. Det er neppe uten grunn at Oslo hadde en bra gjennomført runde med street art-bidrag for noen år siden, hvor mange vegger og steder ble stilt til disposisjon (i likhet med flere andre steder i Norge, og alle har vel hørt om Vardø i denne sammenheng (ironisk nok skrev jeg nesten «Vadsø», men ingen kan forskjellen på de stedene uansett)). Det er jo ironisk å klage over få lovlige vegger, når en litt annen genre får så mye spillerom.

Jeg har lite kunnskap om graffitimiljøet og hva de ønsker å oppnå, men litt mer om street art, og nå har jeg sikkert fornærmet folk fra en eller begge de leirene, selv om jeg mener at de glir litt i hverandre. Jeg ville hvert fall likt å sett funksjonell graffiti, som i stedet for å dekke til f.eks. vinduene, heller inkorporerer de til en del av designet, som i sin tur er noe som får meg til å tenke eller le.

Motivet man ser i filmen på tidspunktet 01.11.05 er mer i den gata jeg ønsker meg, og enkelte av de andre både før og senere, som ikke er heldekkende funker for min del.

Hvis folk på gata ser t-bane-vogner rulle forbi med noe folk flest anser som kunst, i stedet for noe de anser som hærværk er det litt større sannsynlighet for å få aksept for det man holder på med.