Sitat av
SaySo
Snakking er gjerne det det går i. Men, det er jo kjedelig hvis du ikke får noen gode hånderingsmekanismer som fungerer. Med det sagt så handler det ofte om å se dine mønstre og opparbeidede overlevelsesstrategier, noe som tar tid og kan være veldig vanskelig.
Det med å holde deg opptatt og aktivisert høres ut som en grei taktikk dersom du tidligere har vært veldig inaktiv. Også tar det masse tid og ressurser å danne nye synapser i hjernen, så det gjelder å forsøke de forskjellige tingene over tid.
Synes også det er vesentlig å nevne at hverken psykolog, medisiner eller annet vil "fikse problemet" som at det ikke er der. Min erfaring med god behandling er at det handler om å lære seg å leve med traumer og annen ballast på en balansert måte som ikke forhindrer hverdagen så voldsomt mye. Sånn fungerer det ihvertfall for meg og de jeg kjenner.
Kanskje du vil ha mye igjen for å meditere en del og fokusere på det som skjer her og nå.
Tankekjør handler ofte om bekymringer og gjenspeiling av tidligere hendelser (eller fiktive scenarioer i fremtiden), så det å holde fokus her og nå kan være hjelpsomt.
Men det er ekstremt mye vanskeligere enn du tror. Hodet mitt er på høygir fra jeg våkner til jeg legger meg, det er konstant uten noe form for stillhet i det hele tatt. Har prøvd å fokusere på her og nå, og det hjelper maks en time, før hodet skrur opp tankekjøret igjen. Og det er ikke bare tanker om fortida eller fremtida, det er konstante tanker om hva andre tenker om meg, hodet mitt snakker meg ned konstant, forteller meg jeg er en nobody, stygg, taper, fortjener alt vondt. Om jeg prøver å være positiv/smile til noen, forteller hodet mitt meg at den personen garantert går å baksnakker meg og ler av meg. Virker jævlig urasjonelt, men det er sånn hjernen min funker, etter årevis med mobbing. Har alltid vært ekstremt aktiv og har aldri klart å bare sitte i ro, har en gammel adhd diagnose som jeg klarte å få fjerna, men jeg tror jeg har adhd likevel. Det å sitte i ro for meg er ren tortur, må konstant gjøre noe, klarer ikke å sitte på kino osv, uten av at jeg sitter å rister av rastløshet. Prating funker rett og slett ikke på meg, det gjør absolutt ingenting.
Mener ikke at medisiner vil fikse problemene mine, men kanskje klarer jeg å fungere bittelitt i hverdagen, kanskje klarer jeg for en gangs skyld å få litt ro oppi hodet. Hadde det blitt litt stillere oppi hodet, hadde jeg vært ekstatisk. Det er så, så slitsomt.
Sist endret av Idek13378; 14. mars 2024 kl. 23:09.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.