AnonymTurist, jeg er 22 år gammel, vokst opp med en far som er alkoholiker, min mor og mine 2 halvsøsken bor på andre siden av landet, og min mor hadde en gal og jævlig mann. Merker mer og mer med årene at jeg ikke kjenner Mamma lenger. Stemoren min døde da jeg var 13 år gammel etter å ha vært kreftsyk siden jeg var 10. Kan fortsatt huske sprøytene som hjemmesykepleien kom med, og alt dritten jeg fikk slengt i trynet i hennes morfinrus, mens fattern satt i kjelleren og oversatte spansk til engelsk (jobben hans) bak konjakken.

Jeg husker godt hvordan det var å vokse opp, være på besøk hos venner og se at ting var helt annerledes og mye mer fredelig og skikkelig i andre familier. Det var rart å oppleve som barn. Vil ikke utdype, men det har vært skikkelig gale i min familie og i midt liv. Mine søsken taklet/takler alt dette bedre enn meg, og er "vanlige" mennesker.

Har gått i flere år og bare sullet "i skyggene", 0 jobb, 0 skole, ruminert over fortiden, fantasert over alle ting jeg burde sagt, gjort etc, og til nå er desidert det beste jeg har funnet.. vel.. meditasjon.

Jeg er ikke religiøs, tverdt imot, tror på vitenskapen til det fulle og hele. meditasjon har fysisk endret hjernen min (look it up skeptics) og gitt meg en verden av motivasjon til å fikse alle problemer jeg har i livet. Jeg skal ut å reise, jeg skal studere hjernen, jeg skal ha et godt og behagelig liv, takket være den innsikt og endring dette har gitt meg. Jeg ler og smiler, jeg nyter det jeg har, og forbedrer alle områder i livet mitt.

Og når depresjon, sorg og sinne kommer er jeg så uffatelig MILEVIS bedre rustet mot det enn det jeg var før. jeg vet faktisk hvordan jeg skal håndtere meg selv når jeg blir følelsesmessig ustabil.

Etter jeg begynte å meditere har jeg ALDRI mer angst ovenfor sosiale situasjoner. Det går lett som en lek. Det er ikke noe påtvunget med det, det faller meg naturlig. For 2 år siden ville jeg helst stenge alle mennesker ute.

Jeg føler meg ikke lenger som et eller annet skrømt som ikke passer inn noe sted i verden. jeg føler meg mye mer menneskelig. Nå skal det sies at jeg virkelig har gått inn for å praktisere meditasjon det siste året (det er kanskje det eneste jeg noen gang har gått inn for i det hele tatt, og det er ikke en overdrivelse engang) men i ALLE områder i livet mitt merker jeg en fremgang som INGENTING har gitt meg før.

Det har blitt mitt livs største våpen mot en ellers jævlig jævlig vanskelig situasjon
Jeg hadde aldri i verden troen på at jeg skulle klare å endre noe som helst ved livet mitt, og nå endrer jeg ALT.