Min personlige mening om dette emnet er at når vi er døde, så er det svart, det er over, vi er ferdige.
Tanker følelser meninger og alt dannes i hjernen. Når vi er døde slutter hjernen å fungere.
Vi opplever litt av "døden" hver gang vi sover. I tidsperioden fra du sovner inn, fram til du begynner å drømme er alt bare svart for deg.
Jeg tror døden blir på samme måte, den eksisterer men du merker det ikke enkelt og greit.

Jeg finner denne tanken og troen veldig befriende, synes ikke det er rart i det hele tatt å tenke på at vi bare har et liv.