Barn spiser også hundebæsj hvis de skulle komme over det, men de slutter gjerne med det så vel som snørrspising. Man skal ikke se bort fra at foreldre er noe strengere på spising av hundebæsj enn på spising av snørr, samt at man ofte lukter at barnet har spist førstnevnte, og at det er derfor man ser så få voksne mennesker spise dette. Og de fleste er nok enige i at å spise avføring fra dyr i det hele tatt er langt fra sunt, men faktisk kan føre til sykdom og parasitter, og denne kunnskapen bidrar selvsagt også til at få voksne spiser avføring, mens spising av snørr kan virke mer harmløst.

Fra et evolusjonsperspektiv så er det et par ting å tenke på. Det ene er at apenes spising av snørr ikke behøver å bety at det er en fordel eller fravær av en ulempe ved å gjøre det, for det kan også bety at det er en negativ konsekvens av et mer positivt trekk. Som et litt banalt eksempel, kanskje de har en veldig gunstig iver etter å spise salt, og at dette har flere positive enn negative konsekvenser, hvor en negativ er spising av snørr.

Det andre er at mange dyr har kultur i form av læring fra foreldre til barn, noe som også inntrer i et slik argument. For eksempel, forutsatt at man har en forelder som kan modulere atferden så er det kanskje positivt at avkommet prøver så mye som mulig. Negative konsekvenser av å prøve så mye som mulig er kanskje spising av dyreavføring og snørr, men så lenge dette moduleres av foreldres inngripen og oppdragelse så kan de positive sidene av dette være bedre enn de negative er dårlige.

Begge disse tingene er egentlig bare en konsekvens av at evolusjonen virker på fenotypen fremfor genotypen.

Fordi forkjølelse kommer fra over to hundre forskjellige virus, noe som i praksis gjør det umulig å bli immun.