Sitat av
Bruskork1
Politiet er desverre ikke den som anses til å være raskest ute i stalking/trakassering/trussel-situasjonen, alt med hensyn til bevis, ressurser osv.
I en situasjon som dette, hvis jeg var en kvinne og en løen mann stalket meg, så er jo politiet såklart verdt er forsøk, med mindre man går for plan B, og kall meg gjerne en krakk; skremme personen nok til at han holder seg unna.
Men herr.Bruskork, vold løser ingenting!
Tja, det kan man også si, men erfaringsmessig så er det ikke garantert at en "psyk" nok person vil stoppe med brudd på privatlivets fred bare fordi han får tlf/brev i posten om at politiet snuser litt på han. Og en universal følelse de aller fleste ikke takler, er frykt.
Nå aner jeg ikke åssen type dette er, men om det hadde vært en ellers inneslutta creep, så kunne man vurdert å betalt en luring eller to til å snakke litt hardt til han, kanskje knuse en vase eller to? Er det fare for at han slår til med samme mynt, burde dette revurderes, såklart. (Vinninga går opp i spinninga?)
Jeg oppfordrer såklart ikke til vold, torpedovirksomhet eller denslags, men jeg er sterkt troende påat frykt kan stoppe og/eller knekke de aller fleste mennesker, og om ikke politiet gjør en dritt så skal ikke en jente måtte flytte eller skifte identitet for en mann som ikke vet hva "Jeg vil ikke ha mer med deg å gjøre" betyr. Jeg forstår veldig godt at det er lett å bli paranoid av en sånn oppførsel, uavhengig av hva jeg vet om situasjonen. Må man, så må man, er kanskje et vurderende ordtak. Og hvis politiet for løst opp i dette, så er det jo for all del supert!
Håper det løser seg på et vis, Lucy!
En kompis av meg hadde en gang problemer med en homofil amerikaner som faktisk gikk så langt som å komme til Norge etter semesteret de hadde hatt sammen på vestkysten et sted der borte. Bilen til foreldrene ble blant annet herpa, samtidig som det lå blodige servietter og liknende i postkassen av og til. Needless to say, restraining order hos politiet hjalp ikke. Altså det må vel ofte være en "på fersk gjerning" type sak før politiet kan gjøre noe ordentlig med saken har jeg inntrykk av.
Uansett, en sen kveld på et kjent utested på Grønland så dukket denne karen opp for ente gang og kompisen min blir helt hvit i ansiktet og er tydelig preget av situasjonen. Så gode kamerater vi er gjør vi dørvaktene oppmerksomme på dette, ingen grunn til å bruke vold. De kan selvfølgelig ikke gjøre noe og vi forlater stedet så diskré vi kan. Neste utested, samme greia. Plutselig er han der igjen og det blir amper stemning. Kort fortalt, sparket ned en trapp og kastet ut av stedet før han blir plukket opp av politiet.
Men det gav seg ikke, han hadde vært helt uberørt av hendelsen og virket heller mer ivrig. Personen har aldri brukt vold eller trusler, og har mest sannsynlig en alvorlig psykisk lidelse. En psykiater fortalte noe slik som at det finnes enkelte lidelser som ikke klarer å skille mellom ulike typer kroppskontakt. Altså at de kan anse selv vold som noe positivt. Kan godt være jeg surrer litt med faktaene her. Mennesker med psykiske lidelser kan fort reagere uventet ved ulik "stimuli". Vær forsiktig.