Litt av greia her, er at når man sampler 44kHz, så lagres det med ca. verdier. Siden naturlige vibrasjoner er så ømfintlige som de er, langt mer enn at vi klarer å skille alle med 2^16 nivåer, så får man et "uferdig" signal fra ADC. Det piezoelektriske elementet klarer ikke oppfatte forskjellen med uendelig presisjon. Du kan se for deg at det perfekte sinussignalet kommer inn til mikrofonen, så blir det litt "hakket" siden vi ikke kan lagre uendelig antall nivåer per svingning. Med "kun" litt over to nivåer per svingning får man et "stygt" signal. Dypere forklart på wikipedia.

Dette tar datamaskinen relativt bra på strak arm. Det som derimot kan gjøres når man da skal gjenkonstruere signalet fra disse "hakkete" verdiene er å bruke så mange fourier-rekkeledd som mulig. Det er her typisk snakk om at vi kun bruker de overharmoniske for å sjekke kvaliteten. Fourierrekker har en "magisk" egenskap til å rekonstruere signaler, som krever et relativt komplisert mattemagisk bevis (du bør ha minst to ingeniørmattefag før du begir deg ut på det, om du skal forstå særlig).

Hvorfor bruker vi ikke flere fourierrekkeledd om de er så mattemagisk fantastisk? Fordi tiden det tar å generere disse øker eksponentielt. Med simuleringer i matlab kunne man med det som for 1 år siden var en ny PC lage fourierrekker til 3. overharmoniske og dette ble generert på under sekundet. Gikk man derimot opp i 10 tok det mellom 50-110 sekunder, avhengig av frekvens og ressurser tilgjengelig.

Wikipedia om Fourierrekker.

Lagt til i etterkant:

Så det er sagt. Jeg vet ikke om det faktisk har noe for seg, i forhold til om det gir bedre lydkvalitet for en lytter. Fra et rent teoretisk synspunkt har det dog noe for seg.