mistet selv en onkel da jeg var ca 10 år gammal. jeg kjente han ikke så veldig godt, men kan alikevel huske litt av/fra han og det at jeg rett og slett ikke fikk sove den første kvelden (var oppe hele natta) og begynte først å gråte dagen etter jeg fikk vite det. jeg har alltid visst hvor han begikk det (han hopte fra en bro). nylig var jeg på komfirmasjonstur med fult av folk jeg ikke kjente så godt og noen få jeg kjente litt, vi tok båt under den broa han hoppa fra og jeg ble rett og slett "rørt" til noen få tårer. en stund etter han hadde begått det (kanskje 3 mnder) kunne jeg slite med å gråte lett, tror det var for at han hadde "gått bort". jeg kjenner det oså godt nå til dags viss noen sier noe stygt om "onkel" så kan jeg rett og slett bli litt stum og lei meg. det er egentlig fryktelig når slikt skjer, det sitter mye dypere en en naturlig bortgang.

ALDRI si noe stygt om noe slags familie medlem til en du ikke kjenner så godt (eventuelt til en du kjenner godt og). selv om det er lenge siden GJØR DET VONDT.