De som har kompetanse og mandat til å hjelpe TS er krisesentre i USA, politi i USA og immigrasjonsmyndigheter i USA.

Til tross for at mange tror det, og forventer det, er det faktisk ikke statens ansvar å komme løpende hver eneste gang en eller annen person med norsk statsborgerskap har et problem i livet sitt. Ikke er det særlig mye de kan gjøre heller, før det opprettes kontakt på formelt nivå.

Beklager at jeg blir provosert, men dersom dette er en person som virkelig trenger hjelp, så nytter det svært lite å få henne til å ringe i hytt og pine til alle tenkelige instanser som faktisk ikke har som jobb å håndtere slike saker. Da kan hun like gjerne ringe til Sirkus Merano og høre hva de synes, også.