Som stor SOAD-fan i veldig mange år, må jeg si jeg ble litt skuffet over Scars on Broadway. Albumet er for all del fengende og kult, men det ble ikke på langt nær like unikt som jeg hadde håpet på.

Lekenheten og oppfinnsomheten som kjennetegner mange av SOAD-riffene er borte. Albumet ble mye mer straight-forward enn det Daron nærmest har lovet i intervjuer det siste året. Han snakket om elektronika, jeg hører punk. Jeg liker Darons stemme, men synes den blir litt slitsom på et helt album.

Det samme kan egentlig sies om albumet generelt. Mange av de 15 låtene er veldig fete, men i det store og det hele blir låtmaterialet og lydbildet for tynt. Skuffende, i hvert fall med tanke på hvor høye forventninger jeg hadde og hvor glad jeg egentlig er i Darons stil og ideer i studioet. Mezmerize, for eksempel, er fantastisk produsert.

Men det er ålreit album jeg har kost meg med i sommer. Jeg gleder meg til fortsettelsen. Og selvfølgelig til konserten om en drøy uke.

Flere som skal?