Hei,

Nå har det skjedd igjen, hadde helt glemt den jævla glitchen i matrix'en:

AAP og dagpenger blir beregnet på bakgrunn av hva den enkelte melder inn på meldekortet hver 14. dag, og når meldekortet blir sendt inn. Utbetalingen skjer 2-3 dager etter innsending. Forutsatt at du sender inn meldekortet til rett tid, så vil du to ganger i året få utbetalt AAP tre ganger på én måned. I de månedene vil du ikke få bostøtte, fordi inntekten din er for høy. ,

Jeg spør dumt nå, men når eg snakket med en som angivelig kan sånt, fremla hun det som at det ikke ville hjelpe å bevisst vente med å sende meldekort månedene denne problemstillingen er aktuel. Dette kan ikke stemme, tenkte jeg, og syntes det var kjipt at det var så lenge til jeg fikk bevist hvor rett jeg har. Men nå gikk jo det til helvete, siden jeg ikke kommer til å tillate meg selv fortsatt eksistens om jeg er på NAV neste år. Hvis jeg hadde vært litt mindre retardert og litt mer forutseende, hadde jeg jo bare forskjøvet siste utbetaling forhenværende måned, slik at universets likevekt gjenopprettes. Right?

Er nysgjerrig på om andre har erfaring rundt dette - og ikke minst hva folk tenker om at dette ikke er å regne som en 'feil' man kan klage på og få utbedret. Det er jo bare en kuriositet som oppstår fordi skatteetaten bruker "økonomimnd" (30 dager), så man teknisk sett får 3 utbetalinger i én måned - med 1 utbetaling den neste (eller var det den før?).

Altså hvis man er en minsteinntektfamilie og avhenger helt av disse pengene, får man jo en skikkelig smell, der man mister 25% av minste livsgrunnlag. Det er tross alt snakk om de aller mest vanskeligstilte av oss som mottar dette her. (Også meg da).

Gir det mening at d

Knert - om jobbtips... Dette er så rart, men det trigger meg skikkelig. Akkurat som når troll slenger dritt og ber meg komme meg på uføretrygd. Enda jeg selv ikke har noen som helst fordommer mot "idiotyrker" eller menneskene som besitter dem. Jeg har fått en eller annen syk fiksering på profesjonell anerkjennelse. Med en gang folk gir uttrykk for noe annet enn at jeg er en høyt utdannet, svært kapabel ingeniør, er det som om hele verden min raser sammen for et øyeblikk.

Det gir virkelig ingen mening. Store, alvorlige, reelle ting som skjer i livet og som burde gå skikkelig inn på meg preller av, men med en gang noen undergraver min kompetanse innen robotikk og AI - *snap*.

Drev å diskuterte med psykologen her muligheten for å diagnostiseres med "blandet personlighetsforstyrrelse", da det gir meg tilbud om et solid behandlingsopplegg etter endt behandling (utover ukentlige timer poliklinisk altså). Var selvfølgelig dypt uenig osv, men jeg tror faen jeg trenger det.

Selvfølgelig var det klønete formulert å snakke om drømmejobben, det blir selvsagt ikke det. Men det blir definitivt ikke minstelønn - jeg er tross alt i besittelse av ekstremt verdifull kompetanse. Å få jobb er ikke noe problem, men det burde virkelig ikke være et problem for meg at andre mener noe annet..