Sitat av
0xFF
Nå handler ikkje denne tråden om at jeg glemmer å handle mais på butikken, eller hvorvidt det å det glemme å handle mais er dårlig selvdisiplin. Den handler heller ikkje om hvorvidt det å komme forseint på jobben er dårlig selvdisiplin da det ikkje er problemet her. Den handler der i mot om hvordan jeg skal bygge opp nok selvdisiplin til å klare å komme meg fort ut av senga på morgenen; til tross for at jeg er et B menneske.
Slike type alarmer som @laksir @NAPse og @Ekvivokk foreslår er ingen dårlig ide, men jeg må finne en slik alarm app som ikkje krever tilgang til hele telefonen men kun til det som er absolutt nødvendigst, eventuelt for jeg sette meg ned en kveld å skrive en slik app.
Jeg tar gjerne i mot andre råd og triks, men spar dere for kommentarer som «bare gjør det». Ja jeg har såpass selvdisiplin at jeg kan hoppe opp av senga med engang alarmen ringer i morgen tidlig, problemet oppstår etter tid når de dårlige vanene igjen tar over.
Jo den handler jo om det, spesielt mais og planleggingen bak.
Men fra mais til alvor.
Sett deg en tid du skal være ute av sengen, er du ikke ute av sengen til da så bli skuffet over deg selv. Tenk at du svikter arbeidskolleger, krisemaksimer det du gjør så du føler deg skikkelig søppel, da har du ikke lenger samvittighet til å snooze.
Dette fungerer fint på meg og jeg er ute av sengen tidsnok mer eller mindre hver dag, unntakene var (ja skriver var, ikke er) når det ble for mye røykings kvelden før, derfor endret jeg på det og startet å røyke mindre og sjeldnere, problem solved.
Nå fredag fikk jeg ikke sove, junior skulle ha karneval i barnehagen og jeg hadde plutselig bestemt meg for at jeg skulle ansiktsmale for første gang. Nervene kom og fallhøyden bare bygde seg opp (tegneferdigheter lik en asymetrisk strekmann), klokken var 02.00 og jeg googlet fremdeles etter motiver som passet overens med tema (Alf Prøysen) og som var kult, det er ikke mye kult i Alf Prøysen, jeg ville mye heller lage zombie eller monster.
Jeg endte opp med å finne en ulv, ulv er jo litt tøft.
Alarmen ringte 06.00 og jeg bare instatenkte "ugh faen liksom", alt kjentes drit ut, altfor trøtt, KAFFE!!!!
Venstre øyeeplet hang fast i linsa (har månedslinser) og jeg klarte ikke å blunke skikkelig, redd for at linsa skulle vrenge seg, tåkesyn var bare embryoet.
Resultatet ble dritbra (jeg var rystet selv og trodde nesten noen andre hadde vært her), kidden var happy som faen, definitivt tøffest i barnehagen!
Historien høres kanskje random ut, men dette var en ekstrem uke med masse fritidsaktiviteter og over 12 timers dager (ja det er faktisk jobb og ha 2 stykker alene, 1 på skolen, 1 på barnehagen, forskjellig sted, og 8-16 jobb), derfor var kroppen utslitt når de var i seng 20:30 isj.
Motivasjonen av å stå opp når kroppen skrek? Han ville bli dritskuffet, dessuten med eldstemann som skulle ha skidag som selvfølgelig inneholder "supplies og stash" i masseivs, var det 0 rom for snooze, da hadde ALT røket.
Den gyldne tråd i ett altfor langt innlegg? Skuffelse.
Så for meg er skuffelse en STERK motivator, (ikke minst den innbilte skuffelsen som jeg har bestemt meg for at alle andre har om jeg glemmer noe, eller ikke leverer 100%) du må finne det som trigger deg skikkelig, selv om du må konstruere det selv.