Synes hele posten din bærer preg at du er vag og diffus på hva du vil si, og hva som er dine poenger. Men noe bet jeg meg allikevel merke i; avhengighet !
Om alle i denne verden visste og liksom trodde at de hadde kontroll over noe, ja så hadde nok flere prøvd det ut. (og da ser jeg helt bort ifra den tekniske farligheten ved stoffet, eller andre stoffer) Det er jo det som er problemet her; man vet aldri om hva man har kontroll over.
Om man flørter med og bruker et stoff, f. eks amfetamin, sånn av og til, så vet man ikke om eller nårtid man helt mister kontrollen, at man altså får `dilla`på stoffet og vil og ønsker å bare bruke det mer og mer.
Noen tar skrekken innover seg etter første gang, kanskje andre gang osv, og legger det helt vekk. Mens andre flørter litt og litt, da kanskje i helgene, til man kanskje får lyst til å prøve det midt i uka også.
Etterhvert trer endel psykologiske mekanismer inn, eller og at man bryter ned sitt eget forsvar. At rus- opplevelsen i seg selv er så god at man skyver til side konsekvensene ved å bruke da f. eks amfetamin.
Noen liker stoffet så godt at de etter bare èn eller to gangers bruk tenker på dette stoffet i lang lang tid etterpå. Det er jo også en form for avhengighet, og en måte å ikke ha kontrollen på, at man har mistet litt av kontrollen.
Ikke noe stoff virker så suggererende som amfetaminet.
Fordi det er så godt, så får man lyst til å prøve igjen og igjen, og man leter etter positive sider ved bruken som liksom for å rettferdiggjøre ens bruk.
Heldigvis så har jo dette stoffet en del ettervirkninger, de berømte nedturene bl.a, som sikkert mange kjenner til her inne på forumet, og i den forbindelse så er det mange som faller fra dette stoffet av den grunn! Etterhvert merker man også at det gjør endel negative ting og saker ved ens psyke, og når man selv da fortsetter, så burde noen varsellamper ringe, eller lyse rødt.
I litteraturen så fremheves heroinet som den store stygge ulven blant rus-stoffer. Og det er dette stoffet som mye går igjen i media, når man f.eks hører om dødsfall og overdoser. (Men det er jo fordi majoriteten bruker dette stoffet!)
Isolert sett så vil jeg si og påstå at amfetamin er det desidert farligste stoffet av dem alle, angående teknisk farlighet og avhengighet.
Nå er det også slik at smaken er som baken, man tar det man liker best, bare for å få med også det aspektet!
Hvorfor tror dere at så mange forlater amfetaminet og går over til heroin? De foretrekker heller et mer `fredfullt`stoff! ( Nå skal jeg ikke ta heroin diskusjonen her, selv om det kunne vært tilforlatelig, men det var bare for å illustrere farligheten ved amfetamin!)
De fleste er redd det, og blir skremt bort, og går heller over til heroin istedenfor, og i mangel på andre gode alternativer. Som fra den ene ild til den annen, så blir man mest brent ved å bruke amfetamin, vil jeg påstå!
Da er det tryggere å heller røke seg en rev, oppleve salvia-rusen, eller rett og slett gå ut, være sosial og drikke seg litt `pæra`!
Og det aller beste er jo å høre på mor og far da, tross alt!

Ha en riktig god dag!