Du kan alltid adoptere en unge senere i livet ditt en dag hvor du har det mer stabilt, det er aldri "for sent".

Der du beskriver her kommer til å ende opp med en sønn eller datter som i 20 år i sin barndom være støttespiller for sin mor, istedenfor å ha en stabil familie. Tenk på ungen, det er ingen tvil om at din psykiske helse og livssituasjon kommer til å påvirke ungen negativt. Prøv å se at det å få en unge ikke er en "redning" for degselv. Jeg ser for meg verdens største mobbeoffer som ender opp enten død eller narkoman i tidlig ungdom, forårsaket av dårlig råd, i et manglende familienettverk, i et fattig og økonomisk skvist hjem.

Får du begynner å tenke på å vedlikeholde et forhold og en familie må du klare å vedlikeholde degselv!

Håper du finner styrken du trenger! Ønsker deg det beste.