Ja, det var et poeng kjæresten min kom med også. At uansett hvordan jeg mente at jeg hadde det under kontroll, var det faktum at forbruket mitt hadde økt, det er jeg jo helt klar over. Jeg holder fortsatt 100% på at jeg hadde det under kontroll, og aldri hadde latt det gå utover mitt sosiale liv, det akademiske eller i jobb-sammenheng, men man vet jo selvsagt aldri hva som skjer i fremtiden. Selv om jeg hadde venner som passet på meg (hadde bedt dem om å si konkret ifra dersom de merket noe endring i oppførselen min, at jeg f.eks. skulket skolen for å røyke, ikke gjorde lekser, sluttet å dra på jobb, ikke ble med ut o.l.), så ser jeg jo at det ikke skal mye til før man tipper over til å bli "full time stoner". Jeg hadde strenge regler om å ikke røyke før skolen eller før jobb, men det var en gang hvor jeg røyket da jeg møtte dealeren min, og fikk vite 10 min etterpå at jeg hadde norskfremføring. I tillegg til å være utrolig skuffet over meg selv for å ha brutt regelen min (ikke med vilje da, fremføringen hadde blitt fremskyndet og det var første gang jeg fikk vite om det), var jeg utrolig nervøs for at vennene mine skulle merke det da vi hadde fremføring, eller at i verste fall læreren min skulle merke det. Heldigvis klarte jeg å oppføre meg helt normalt selv om jeg var drithøy, og jeg fikk til og med 6 på fremføringen, haha. Men jo, jeg ser hva du mener. Det skal lite til, og jeg merket at jeg allerede hadde begynt å bli slappere på ting som sikkerhet og hyppighet. Det kan lett gå ut av kontroll, så sånnsett er jeg glad for at jeg hvertfall ikke trenger å bekymre meg for det lenger, selv om jeg igjen er overbevist om at jeg hadde stålkontroll.

Har sagt det til han også, haha. Jeg har brukt mange eksempler for å prøve å få han til å se saken fra min side. Har brukt eksempelet som at han gamer, og gaming lett kan bli en avhengighet det også, og komme ut av kontroll, man kan sløse utrolig mye penger på det, skulke skolen for å game, ditche jobben og venner, osv, (noe som i min mening er et godt eksempel), men han syns det var et utrolig dårlig eksempel, og kastet det bare bort uten å egentlig tenke over det jeg sa, føler jeg. Sånn sett føler jeg at han ikke er villig til å se min side av saken, og ikke ta til seg det jeg sier, og bare kaster alt vekk som dårlige eksempler, uansett hvor mange eksempler jeg kommer med, uansett hvor mange statistikker, medisinske rapporter o.l. jeg viser, så virker det liksom ikke som om han prøver å ta det til seg.

Jeg også føler at han er veldig svertet av skremselspropaganda og av å ha sett bekjente bli stonere og havne på kjøret, og generelt mener jeg egentlig at alle som er helt imot cannabis og ikke "skjønner" det, er ganske ignorante og uopplyste. De talløse argumentene han har kommet med, og andre folk har kommet med i sammenheng med legalisering osv. føler jeg generelt ikke har noe ståsted, eller at mye av det kommer an på individet.