Sitat av
Donkeybrain
Virkeområdet er større enn som så. Viser til forarbeidene:
«Ved rimelighetsvurderingen vil det som utgangspunkt bli sett hen til hvorledes en pris forholder seg til vanlig pris i markedet. Markedsprisen vil imidlertid ikke ubetinget være avgjørende dersom denne har sklidd ut på grunn av ekstraordinært etterspørselspress eller liknende. Dette er lagt til grunn i et par høyesterettsdommer fra 1950-årene vedrørende prisloven § 18, se Rt-1956-1238 og Rt-1958-1014.»
Syns dette viser at markedet ellers også er viktig ved vurderingen. Derfor kan ikke loven og § 2 komme til anvendelse kun i de tilfeller et produkt ikke tilbys andre steder, fordi det vil bli vanskelig å vurdere hva som er urimelig.
Problemet er at det er femti år gamle rettskjelder, frå ei tid då råvaretilgang og valutabalanse var eit høgst reelt samfunnsproblem. I dag er det ikkje eit problem lenger, og forutsetningene har endra seg rimeleg fundamentalt.
Sitat av
Donkeybrain
Jeg mener det er naturlig at § 2 kommer til anvendelse når f.eks. en næringsdrivende krever 1000kr pr spiker.
I praksis tviler eg, så lenge du opplyser tydeleg om prisen. På varer der det er god konkuranse har samfunnnsutviklinga gått i retning friare og friare konkuranse, der markedet skal bestemme prisen.
Om det er snakk om ein handtverkar, som opplyser om pris etter at spikeren er slått inn, så er det nok andre bestemmelser som fort vil styre klageadgangen.