For det første må du skjønne at mennesker er fryktelig flinke til å se sammenhenger. Det kan du takke evolusjonen for. Mennesker som er flinke til å koble A sammen med B har høyere sjanse for overlevelse. Det er en nyttig egenskap. Og det er denne egenskapen som til tider fucker litt med deg, tror jeg da, makkalatte. Ekstreme sammentreff skjer relativt ofte. Tenk på denne damen som overlevde et fall på ti kilometer uten fallskjerm. Ekstremt? Ja. Overnaturlig? Nei.
Eller enda mer ekstremt, dog til dels ubekreftet men likevel... Syv nær døden-opplevelser? Tipper disse folka fikk en del rare tanker etterpå, som også du har, makkalatte? Men betyr det noe? Sannsynligvis ikke.

Angående det du skriver om selvmord.. Det eneste du kan være sikker på er jo at du forlater denne modellen av eksistens som du kaller det. At du kommer inn i en ny er på ingen måte gitt.



Jeg antar at dere har tatt noe når dere hadde denne kollektive hallusinasjonen? Det var helt sikkert en fantastisk og skremmende opplevelse. Men igjen så er jeg skeptisk. Mennesker ser rare ting.



Regner med at du ikke blir tvangsmedisinert Men jeg er helt enig i at det er stigmatiserende og ekkelt å ha en diagnose, i alle fall til tider. Man er mer enn diagnosen sin. Å bli oppfattet som syk er veldig kjipt. Men det sitter først og fremst inni deg, tror jeg. Skam er en finurlig følelse som fucker voldsomt med tankengangen til folk. Jeg tror du har mange gaver, makkalatte. Mange menneskelige gaver... Som er minst like fantastiske som de gavene en shaman eventuelt innehar.



Jeg tror du legger litt mer i det enn de gjør. Å ville ha det fint i rundt seg er i utgangspunktet noe alle menensker vil, uansett om det er en tillært preferanse eller ikke. Det er vel ikke synd i dem av den grunn, og jeg lurer litt på hvor du har det fra at de dekker over noe. Men du er inne på tanker om at folk presenterer en fin fasade selv om ting egentlig ikke er så greit? Det er forsåvidt sant. Og det er helt naturlig. Alle gjør det, sikkert til tider til og med du og jeg.



Men sånn er det mange som har det. En del folk, men ikke alle, er istand til å føle den sosiale vibben når de går inn i et rom. Det handler om sosial intelligens. Og som vi vet, så er alle typer intelligens nokså slitsomme når man har nok av det. Jeg er, I shit you not, nesten i stand til å føle hva andre folk føler. Spesielt folk jeg kjenner godt, men også fremmede kan jeg lese som en åpen bok - selv om jeg selvsagt kan bomme av og til, så derfor er det lurt å basere vurderingen om hva man feks. skal si på litt mer enn bare førsteinntrykk og magefølelse. Men å si at det er noe overnaturlig ved det er jo et kvantesprang.



Jeg tror at hvis man leter etter skjulte tegn, så finner man dem. Synes det du skriver her bikker litt over? Pass deg for grandiose tanker om egen betydning. Det like i alle fall ikke psykologene å høre, hehe. Da kan det hende du får flere diagnoser, catch my drift?



Visste ikke at han hadde en historikk. Jeg er kanskje litt dårlig på å sjekke ut trådene til folk, eller huske hvem som har skrevet hva. Da stiller det seg jo litt annerledes.