Først og fremst er vel Kommunismen i Marx' øyne avhengig av nettopp diktaturet. Makten skal gjennom utvikling samles på meget få hender, som deretter oppløser makten til folkets beste. Og det er nettopp her den store flaskehalsen er. Som den britiske Lord Acton sa: "Power tends to corrupt; absolute power corrupts absolutely."
Som også Orwell mente, var dette hovedgrunnen til at forsøkene vi har sett på kommunisme endte opp i sterkt undertrykkende diktaturer. Og når vi er inne på sistnevnte, vil jeg bare si at i mine øyne er det feil å rose Cuba opp i skyene for skolepolitikken sin når de enda ikke har klart å la folket si hva de mener. Dersom du på noen måte kritiserer Castro/kommunismen/myndighetene, være seg offentlig eller privat, er dette grunnlag nok til å stemple deg som politisk kriminell, og veien til en fengselscelle er kort. Retten til å si hva du mener må være menneskerettighet nr. 1, uansett. Når en nasjon ikke klarer å oppfylle dette er det på ingen måte en vellykket stat.

Men dette er ikke et Cuba-fenomen. Samtlige "kommunistiske" stater har som kjent pressesensur. Gjerne eier myndighetene alle medier selv, slik at man enkelt og greit kan styre innflytelsen på innbyggerne. Kina har gått til det mer ekstreme og like greit laget sitt eget "internett" hvor man kun kan få tilgang til "godkjente" sider. Jeg ble også litt overrasket når jeg leste angående Jean Michel Jarres konsert i Bejing for et år siden. Han ble nektet å ta med seg en kinesisk rockeartist han hadde jobbet sammen med opp på scenen, nettopp fordi vedkommende hadde andre politiske meninger enn myndighetene, og satte fokus på hvordan Kina på langt nær klarer å etterleve enkle menneskerettigheter satt av det internasjonale rettssamfunn.