Er jo ganske mange tråder og innlegg her på bruket med en svært depressiv følelse når du leser og setter deg inn i vedkommendes livssituasjon, virkeligheten av hvor ekstremt brutal verden kan være tross vi lever i verdens beste og rikeste land.

Har hatt lyst til å dele en relativt fersk historie fra mitt liv, i hvordan ting kan gå fra +100 til -100 på bare noen minutter, og når ting endelig etter en snart 15 års kamp gikk bedre enn noen gang, til at jeg kanskje ikke lenger er blant dere om et års tid