Sutringen om welfare queens er den samme som alltid, hakk i plata. Man finner noen som "ikke fortjener" det lille de får, eller man kan føle seg overlegen over, og dermed er plutselig fyren som får minimal AAP alt som er feil i Norge, om ikke verden.

Hva som faktisk feiler vedkommende ofres kanskje så mye som én tanke, men nesten utelukkende "lol sikkert ikke så farlig da".

For all del, kanskje noen av disse kunne benyttet seg bedre av disse angivelige like forutsetningene vi har i landet - med mindre man er syk, eller har dårlig råd, eller dårlig skolevesen, eller dårlig helsetilbud, eller dårlige boforhold, eller blir mobbet, eller må ta vare på andre, eller bare ganske enkelt har andre former for ren og skjær uflaks.

Når det er sagt, kan kanskje enkelte andre vurdere å legge inn litt arbeid med at knerefleksen overfor andres problemer er fornektelse, bagatellisering og bortforklaring - uten et kvart sekunds ettertanke, for ikke å engang nevne empati. Dét er tydeligvis innsats som er helt kurant å bare ikke gidde å legge inn.
Personlig synes jeg akkurat den tendensen er mer harry enn et dusin rullingsrøykende, pokalpimpende naverstereotyper i wifebeater-trøye.