Sitat av
NeverAgain
Du mener ikke at du kan uttale deg om Norges uføretrygdede pga av at du kjenner noen som "har fått sydd puter under armene" som du sier. Vet du noe som helst om hva disse menneskene har gått igjennom iløpet av barndommen kanskje? Nei for det er ikke noe folk snakker om, for alt du vet så kan de ha opplevd omsorgsvikt for å ikke snakke om overgrep i ung alder. Også sitter du der på din høye hest og ser ned på andre!! Klovn.. visst du synes det virker så artig å gå på uføretrygd og sitte hjemme dagen lang så kan du jo ta og prøve det.
Oser av misunnelse av deg, uten at du engang har sittet deg inn i hva det vil si å være ufør. Ta å bli voksen eller om du er voksen så prøv å jobbe litt med deg selv for å bli litt mer moden.
Tja. Nå kan jeg jo bruke barndomskommunen min som eksempel. I Sarpsborg er det en relativt høy andel som får stønader fra staten. Hvorfor tror du det er sånn? Tilfeldigheter?
Det er iallefall ikke gitt at man bli født med dårlig mental helse. Det er noe man får gjennom oppveksten.
Det er mye white trash i Sarpsborg og det er mange som sliter med dårlige holdninger.
Men jeg ser at hvis at man har foreldre som er uføre, så er det høyere sjangs for at barna deres blir det og, enn sammenliknet med normalbefolkningen.
Igjen så legger du ord på munnen min at jeg egentlig ikke kjenner vennene mine eller hvordan det er i lokalsamfunnet jeg bor i.
Men jeg kan innrømme en ting. Jeg er evig takknemlig for at jeg ikke har psykiske problemer eller må belage meg på NAV for at endene mine skal møtes. Jeg valgte selv å ta en utdannelse og få meg en bra betalt jobb. Husk at utdannelse i Norge er gratis og alle har samme utgangpunkt når det kommer til å ta dette.
Jeg syns feks ikke en depresjon skal kvalifiseres til uføretrygd.
Sist endret av IneartheDx; 9. april 2024 kl. 14:42.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.