Hei igjen.
Det var jeg som var ergelig rein. Ville bare takke for råd, ikke bare dette, men du sa i ett annet innlegg, legg korta på bordet og vær ærlig med legen, og at det finnes ikke noe kontrollert bruk hvis man først er avhengig.
Tenkte mye, prøvde sjøl å trappe ned, men endte med ksalol 10 mg dagen og sprekk på alkohol + speed. Det føltes som en veeeldig feil vei, så sa alt til legen forrige uke og han ville hjelpe meg!
Er så takknemlig og letta. Han har satt meg på nedtrapping på valium, med åpen plass til avrusning hvis jg blir dårlig.

Har nå gått noen dager og kjenner på ubehaget,vet det vil bli verre, men bare det å ha en plan og ett mål, og vite at jeg hvertfall får nok til å komme meg gjennom dagene, kjennes trygt.
Kanskje har jeg vært heldig med en forståelsesfull lege,
men jeg håper at andre som sliter med det samme og virkelig vil ut av det, ser at det finnes håp hvis man er åpen og ber om hjelp.
(Vet det er maaange som ikke får den hjelpa de trenger, så er ikke alltid så enkelt. Men de fleste som jobber innen helse, vil jo hjelpe andre, så bare å snakke med noen, begynne ett sted, vil jo være en start. Hvis man faktisk vil ut av det da)