Så veldig provosert blir jeg ikke. Det jeg observerer i samtiden er to polariserende krefter som preger debatt-klimaet. Det som defineres som ytre høyre og ytre venstre.

Jeg tror begge disse ytre polene har noen fragmenter av sannhet i seg, men med store fellestrekk som at de mangler nyanser og speiler hverandres motsetninger.

Kjønnskampen har gjort mye for samfunnet siden feminismens inntok på 70-tallet. Jeg tviler heller ikke på at det fremdeles er mange kamper som må vinnes for likestilling hos både menn og kvinner.

Men samtidig er neppe verden tjent med "en gå på en eggeskall kultur".Et eksempel er det at språkrådet skriver om flere av bøkene til Roald Dahl fordi ord og setninger brukt i daværende samtid kan fornerme noen osv. Det blir så mange hensyn å ta til slutt at diskrimineringsvernet risikerer og bli en parodi.


Jeg har ikke satt meg inn i alle kommende endringer, men forstått rett så jobbes det for et mer kjønnsnøytralt språk i skolebøkene. Og alt peker i retning av at det vil virke mot sin hensikt dersom det går for langt. Det selv om at det i nåtid nesten er utenkelig at det på 70-tallet en gang var forbudt mot homofili.