Testosteron er sjekket, ble gjort i sommer. Jeg fikk overbevist han om at en legetime var lurt fordi hab i perioder sov flere døgn i strekk kun avbrutt av å våkne for litt næring og væske, dessverre tok legen kun blodprøver og ingenting mer. Han hadde lav D vitamin så han tar tilskudd med dette nå, det har hjulpet noe men ikke nok.

Jeg tror absolutt mørketiden spiller inn, og har ett lite håp om at lengre dager med varmere temp kan gi han mer livsmot.

Jeg har utdannelse innen psykisk helse, og har lang erfaring problemstillinger som dette - men det er nå enda sånn at menn er skrudd sammen annerledes enn kvinner, og snakker i mindre grad om sine utfordringer.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg ville oppnå med innlegget men det er faktisk fint å lese at andre deler sine erfaringer og tanker om tema.

Jeg har sagt jeg ikke kommer til å gjøre det slutt med han pga dette, og det står jeg ved - skal dette ende så må han ta det valget.jeg forlater ikke folk som allerede ligger nede, uansett.

Han har forsøkt psykolog før og det gikk heller ikke helt veien, dårlig kjemi og han opplevde nærmest at problemene hans ble småliggjort - jeg har overhodet ingen problem med å forså hvorfor han sliter, for gudene skal vite livet hans har spent beina på han i mange år.

Jeg ønsker kun være der for han, være en støttespiller og bistå han med det han ikke klarer få til selv. Vi har fått til masse, men veien er enda lang - og jeg tror nok det som gjenstår er det mest krevende fordi han må ville ta tak i en del ting selv, og det er der jeg er usikker..
På om han egentlig vil endre på ting, eller om denne sorte tåken på en måte også er en trygghet.. en sval dyne som verner han på ett vis.

Tusen takk igjen for råd og for at dere deler.. jeg setter pris på det