Sitat av
Alene123
Jeg har vært den mentalt syke parten i et forhold, hen gikk ikke fra meg det var jeg som måtte gå til slutt for jeg så hvor mye hen led under mine vansker.
Vet ikke hvorfor jeg forteller dette men man kommer til et punkt der det ikke går lenger om personen IKKE VIL HJELPE SEG SELV. Dette er veldig viktig. Problemet er at det kan ta tid før personen klarer det, men det er mye å gamble på. Hvor lenge skal man være sammen med noen som sliter, og hvilken forhistorie har man. Det er forskjell på om man har barn sammen eller ikke, om man har vært sammen i 10 år eller mindre. Du skjønner hva jeg mener
Lykke til jeg håper han lytter til deg og snakker, og at han får hjelpen han trenger
Å be en med depresjon om få hjelp, gjøre ting for å bli bedre er nesten det samme som å be en uten armer om å banke på døra når de kommer på besøk.
Er man veldig deprimert så har man rett og slett ikke evnen til å kunne klare det.
Jeg har mange slike symptomer som man ofte også ser ved depresjon. Men jeg har et stort ønske om å bli bedre og har stor motivasjon. Men grunnen til at jeg har det slik er fordi jeg har Aspergers Syndrom. Det føles som om hjernen og resten av kroppen jobber 200% hvert sekund for sekund. Allerede når jeg våkner om morgenen så er jeg veldig sliten/utmattet.
Det eneste som hjelper er rusmidler og medisiner som virker stimulerende og samtidig beroligende. Gjerne får jeg mer energi av beroligende.
Det har ikke hjulpet å trene, være mer aktiv, gå til psykolog og slike ting. Enten blir jeg verre av det eller så gjør det ingen forskjell.
Det er dessverre konsekvensen av å ha en diagnose som nettopp er blitt gjenoppdaget (for ca. 30 år siden).
Sist endret av einsteindragon; 2. mars 2024 kl. 00:46.