Har hatt noen bad trips inntil jeg engang klarte å forstå på selve trippen at det som var på vei til å bli uhyggelige ting at jeg ser det, så da kontrollerer jeg det. Etter den “realiseringen” ble ting mer positivt på en måte. Vanskeli forklare. Men hjalp meg hvertfall positivt. Og beklager at jeg glemte at vi alle er på forskjellige stadier i vår egen kognitive utvikling.

Men man bruker jo energi på å være redd, gjør man ikke? Som å være redd for at ting ikke skjer slik enn vil, eller være deppa over ting som har skjedd liksom?