Vel, på legevakten fortalte jeg at jeg hadde vært 5 dager uten søvn og hadde vrangforestillinger. Legen spurte om jeg hadde ruset meg på bla. Amfetamin. Jeg svarte nei. Så spurte han om jeg hørte stemmer som ingen andre hører. Jeg svarte nei.

Han anbefalte å øke Seroquel dosen til 300 mg, men anbefalte ikke å øke Apodorm dosen fra 5 til 10 mg. Den kommunale psykiatritjenesten som står for utlevering av Apodorm og andre medisiner i gruppen A og B leste dette som om jeg ikke skulle få utlevert mer Apodorm. Så de nektet å gi meg mer av det.

Jeg svarte med å øke dosen med Seroquel fra 200 til 600-700 mg. Men hadde ikke dette fått meg til å sove så kunne det gått ille. For nå begynte jeg å bli grusomt irritabel og sint, så mye at jeg begynte å miste kontrollen over hva som var fantasi og virkelighet.
Jeg sluttet også å kjempe så mye mot vrangforestillingene og hallusinasjonene siden det tydeligvis ikke var så alvorlig for de. Det er veldig sjeldent jeg er åpen om disse problemene, så jeg er ingen gjenganger som støtt og stadig pleier å komme innom legevakten eller fastlegen med påstander om alvorlige søvnforstyrrelser og vrangforestillinger.

Jeg ble aldri spurt om jeg hadde tanker om å skade andre. Jeg tenkte heller ikke noe særlig på det, jeg selv var livredd og mer opptatt av om jeg selv skulle bli skadd eller drept. Ikke hva jeg kunne gjøre mot andre.
Det var noe jeg tenkte mer på når jeg var kommet meg gjennom vrangforestillingene og hallusinasjonene, for først da innså jeg hvor koko jeg hadde vært.