Det er jo alltid sånn at alt var bedre før. Ungdommen oppførte seg bedre, ting ble gjort skikkelig, musikken var bra, osv. Klaging med dette som hovedpoeng kan sporest tilbake til antikkens Hellas. Minst.

Bortsett fra nostalgi er det store forskjeller i hvordan musikk produseres og konsumeres, og hvor tilgjengelig alt er. Før i tiden fikk man kun hørt på radio eller det man selv kjøpte, eller via bekjente eller tilfeldigheter. Nå er "alt" på internett og lett tilgjengelig. Det er fantastisk at folk finner lettere frem til tingene som fenger, men det sprer kulturell oppmerksomhet over flere, og derfor blir ingen fullt så store. Det går fra "jeg hørte den samme sangen som deg på radioen" til "jeg hører bare på postpunk symfonisk speed-doom-elektro-zydeco", uten at det er noe nødvendigvis feil med det.

Hvis du vil ha noen som produserer musikk som Pink Floyd gjorde på 70-tallet, er det en god sjanse for at en del slikt finnes, og du har bedre forutsetninger for å finne dem nå. De vil bare ikke ha en brøkdel av PFs rekkevidde på sitt største - som er å forvente, et av verdens mest bestselgende band, muligens på toppen av innflytelsen til "lister" ol. - og selvsagt knakende gode, selv om Waters er en kuk.

Hvis du har idéer og vil produsere din egen musikk er det antakelig minst like tilgjengelig nå. Ikke bare har man gratisløsninger for å produsere musikken, man ville tidligere måttet lære musikkteori fra bibliotekbøker, skoletimer el., og kan nå finne dusinvis av folk som forklarer det meste gratis på Youtube. Terskelen senkes. Det betyr at man ser mye ekstra søppel, men også at man ser mye ekstra vellagd, inspirert eller nyskapende.

Strengt tatt har det meste blitt "bedre", bare vanskeligere å navigere. Vanskelig å navigere blir alt uansett.