Studioleiligheten i #1 er kanskje perfekt for en som nylig er blitt single, der kanskje barnemoren og barna overtok boligen og far trenger krypinn som også har soveplass til barna annenhver helg og høytid. Kanskje barna og moren bor i samme gate eller i bydelen og det er således enkelt for barna og fortsatt ha kontakt med far.

Eller et ungt par som med litt hjelp hjemmefra har EK nok til å klare prisen men som har lav nok løpende inntekt til at de må gå for objekter med lave fellesutgifter.

Og helt sikkert en haug andre mennesker og livssituasjoner jeg ikke har fantasi til å tenke på akkurat nå.

Til deg som er glad i fiske, det er leiligheter i oslo der du kan fiske fra altanen eller rett ut vinduet, du kan få både ørret og laks. Og du kan plukke sopp, bær og nyte skogens ro bare et lite kvarter med t-banen. Da slipper du også å måke snø, make hus og 2 garasjer og hagearbeid og luking og klipping trenger du ikke tenke på. Det gjør parkvesenet og når du er ferdig i parken så er parken like fin neste gang du rusler ned til parken.

Hva skal feks jeg med en hel enebolig og et par garasjer? Det blir jo bare mer plass til å samle ting jeg egentlig ikke trenger. Skrot og rask akkumulerer og ja det er kanskje billig å bo der, men gir det meg økt livskvalitet på noe vis å ha 2 garasjer stapp full av dritt jeg strengt tatt ikke trenger? De må males, om vinteren må det måkes, og kanskje må taket måkes før det kneler. Og her jeg sitter kan jeg finne frem en god bok og en kopp kaffe og kan sitte under pleddet til uværet gir seg, og etterpå trenger jeg ikke måke oppkjørsel, grave frem garasjeportene, eller risikere livet oppå taket. Jeg kan bare rusle ned til trikken og er fremme der jeg skal før du har fått fjernet snøen fra trappen, og er kanskje hjemme igjen før du har måkt frem garasje og rensket innkjørselen fri for snø.

Det er godt å bo sentralt, og man trenger egentlig ikke svære areal for å ha et kjekt liv. For det skjer jo noe utenfor døren min hele tiden. Og det er jo det som gir livet krydder.