Det var helt jævlig, og tok meg nesten en måned å komme til hektene fra. Selve sykdommen varte en ukes tid, men det tok lengre tid å få tilbake appetitten og kreftene. Jeg sluttet helt å spise, noe som førte til en del bekymring med tanke på at vi var på et så isolert sted i verden.

Hører også med til historien at sykehuset var i en jungel, og at legen og sykepleieren dro hjem for å legge seg på kvelden. Vi lå der alene på nettene og lurte på om vi skulle stryke med. Men nok om det =)

Personlig har jeg aldri drevet med dumpster diving. Får meg bare ikke til å gjøre det. Kall meg en snobb. Men kjenner en del som har holdt på og funnet mye bra. Måtte sette ned foten en gang en av dem hadde planer om å servere dumpstra røkt pølse til gjestene våre på en fest tho. Greit nok at man holder på selv, men ikke utsett andre for det. I hvert fall ikke uten å si ifra.