Hele denne EU debatten forsøples litt av at folk ikke helt forstår den grunnleggende realiteten at uansett om vi vil det eller ei så er vi bundet til EU. Vi er ikke en øy, vi er en del av utallige nettverk og verdikjeder som som krysser landegrensene våre. Arbeidstagere som flytter til utlandet eller inn i Norge. Bedrifter som kjøper eller selger til utlandet. Telefoni og nettverksinfrastruktur som krysser landegrenser. Vanlige folk på ferie.

Vi mista råderetten for lengst. Det er ren ønsketenking at Norge kan diktere hva vi ønsker, på våre premisser og til vår fordel i den økende globaliserte verden. Om vi bestemmer oss for andre regler enn naboene våre (til vår fordel) så vil markedet justere mot andre alternativer. Om vi bestemmer oss for å sette høye tollbarrierer for å beskytte egen industri, så kan vi forvente at det vil være et tilsvarende motsvar fra andre aktører for å beskytte deres egen industri.

Britiske tilstander er ønsketenkningen at de hadde så mye makt at de kunne både "have their cake and eat it too". Slik funker ikke diplomati. Og nå har de hverken en kake i hånda eller kjeften.

Jeg er ikke nødvendigvis for norsk medlemskap i EU. Jeg kan ikke nok om alle de kompliserte avveiningene som må tas. For eksempel, så har jeg skjønt at Europa sin fiskeripolitikk er en utfordring. Det gir mening å løfte fiskekvoter til en overnasjonal myndighet når flere land deler på fiskeressursene i Middelhavet, Østersjøen og Nordsjøen for å unngå "Tragedy of the commons" situasjoner. Men når mesteparten av vår farvann grenser internasjonalt så åpner det kanskje for mer fiske enn vi skulle ønske.

Men jeg er jævlig for EU. At EU er så fraksjonert på lover og regler som det har vært og er i dag skader evnen vår til å både skape sterke økonomier og bedrifter for det Europeiske markedet, og det har historisk skadet evnen vår til å både være en stormakt og forhandle med andre stormakter.

Mye av EU kritikken stammer fra en manglende forståelse av at vi ikke hadde klart det bedre selv om vi skulle forhandlet frem slike avtaler på egenhånd og at det er lettere å kritisere noe konkret og håndfast.

EU medlemskap vs. EØS burde diskuteres. Den økende anti EU holdningen jeg ser boble opp her og der er ren og skjær ønsketenking som ser ikke skogen for bare trær.