Jeg sitter her og merker at jeg egentlig ikke gleder meg så veldig til jul. Ingenting ekstraordinært har hendt, jeg gleder meg bare ikke til jul, eller min egen bursdag som også var i desember for den saks skyld. Det var gøy, jeg er takknemlig for gaver og alt, men det føles trist ut å bli eldre.

Jeg har ikke hatt et snev med julestemning i år, er dette muligens tegn på at jeg er blitt litt deppa? Får liksom ikke glede av ting som vanligvis gir meg glede.

Og når jeg er inne på dette med jul og sånn, det føles ut som om det var jul i går. Og det er så rart, det føles ikke lenge siden folk snakket om «jeg gleder meg til sommeren» osv. og nå har folk allerede begynt igjen akkurat som de gjorde året før, og året før der igjen.

Skjønner ikke folk at ingenting har endret seg? Det er ingenting som skjer, alt er stille på en måte, det virker som om jeg er låst inne i et hamster hjul, der folk blir spent og gleder seg til det samme
om og
om og
om igjen.

Noen ganger har jeg lyst til å drepe meg selv, ikke fordi jeg er trist, men bare for å slippe ut av «lenkene». Jeg vet ikke om jeg er den eneste som føler det sånn.

«Bare hold ut til lunsjpause»
«Bare hold ut til fredag»
«Bare hold ut til juleferie»
«Bare hold ut til vgs»
«Bare hold ut til uni»
«Bare hold ut til du har en jobb»
«Bare hold ut til du gifter deg og blir lykkelig»
«Bare hold ut til dere får barn»
«Bare hold ut— død.»

Var ikke meningen å lage en lang rant, men er det sånn at livsgleden bare dabber ut til du dør, med noen peaks som når du gifter deg eller tar drugs?