Kjenner meg igjen i det der. Personangrep på personangrep men jeg forsøkte 3 ganger å være fornuftig selv ved å gå i arbeid fordi det forelå ikke noe kriminelt fra meg som med deg. Vet ikke hva det feiler folk, man har feilet så voldsomt i livet når man mister barn og hvis man da skal bo i Norge så må man virkelig kjempe for å komme seg "inn" igjen og da er alt greit men den veien er for tøff for mange med folk imot og noe fortid. Med dårlig språk etterhvert så er det viktig med en eller to man forholder seg til.

Mine tanker går til ett par barndomskammerater som har tatt livet av seg i lignende tilfeller.

Så har man det barnetillegget ved fars død som er på vei til å mangedoble seg så man får mye elendig energi imot seg på sin egen verdi.

Er ikke så god til å holde langvarig kontakt på kammerat nivå må ha en agenda, forretning eller familie for å fortsette kontakt i lengden.

Er i Zambia ja. Ikke bare fryd og gammen her heller men mottar mye mer av hva ett menneske trenger for å være ett menneske i utlandet og utenfor Europa. Ikke er det penge mas her heller.