Jeg kan være ganske negativ selv til tider, å enkelte har gitt uttrykk for at det er slitsomt. bryr meg ikke lenger egentlig, gjør det ubevisst.

Men det fikk meg til å reflektere over flere personer jeg har gått på skole med, for det er enkelte personer som virkelig er negative hele tiden, men folk syntes det er "gøy" og de har en magnetisk appell som gjør dem ønskelig å være sammen med.

Hver eneste gang de skal gjøre noe så spyr de ut negativitet og er høylytt når de viser hvor dritt lei de er alt.
Men nesten alle, inkludert megselv får masse gode følelser av dette oppgulpet og bare nyter samvær med dem.

Hvorfor kan noen spy ut negativitet og frustrasjon, som blir satt pris på.
Men hvis jeg er negativ eller forbanna på noe helt tullete, så fyller det rommet med dårlig energi og folk blir sliten?

Noen som kjenner til typen? Hva er det de gjør som fører til at negativiteten blir oppfattet positivt?