Kjenner godt til det der. Det er viktig å eie din egen følelse i sånne situasjoner. Det er greit å si fra hvis du blir trigget av noe, men si " jeg vet at det ikke nødvendigvis er sånn, men jeg blir stressa for om det er noe galt når du gjør x". Ikke si "er det noe galt? Sikker? Jeg føler det er noe galt! Lover du? Jo det er du! Si hva det er da!". Ok, sistnevnte er en smule overdrevet, men poenget er at du kan be om bekreftelse eller hensyn til triggere, men erkjenn at det er et deg-problem du ber om hjelp til og ikke noe hun gjør feil. Og ja, hvis du egentlig vet at det ikke er reelt, så må du venne deg til å stå litt i usikkerheten. Noen tilpasninger kan man be om, men velg litt med omhu.