Ja, det blir til ved majoriteten sin mening, men ikke nødvendigvis majoriteten sin personlige opplevelse. Det finnes mange sosiale konstruksjoner som beskriver en opplevelsestilstand bare et mindretall opplever, men som majoriteten aksepterer som reell. Disse sosiale konstruksjonene endres hele tiden. Og
selvsagt har ethvert individ all mulig rett til å argumentere og påvirke for at majoritetskulturen skal innlemme hens opplevelse i sitt sosiale rammeverk. Akkurat som du har rett til å motarbeide at de samme opplevelsene skal ha plass i rammeverket, det er jo et fritt land. Jeg forstår imidlertid ikke hvorfor det er så viktig for deg å gatekeepe kategorier du selv aksepterer at bare er oppkonstruerte konvensjoner. Jeg forstår derimot veldig godt hvorfor det er viktig for minoritetene at deres identitet speiles i det kulturelle rammeverket. Derfor holder jeg med dem, med mindre du kommer opp med et vektig argument for hvorfor de bør stenges ute.
Men du svarer ikke på innvendingen, så jeg spør direkte: Holder
du deg til denne strenge definisjonen?
For å utdype spørsmålet: Når du snakker om noe som har med indre kjønnsopplevelse eller sosialt kjønnsuttrykk å gjøre og ikke involverer reproduksjonsorganer, unngår du strengt å bruke ordet kjønn og ord som uttrykker et spesifikt kjønn da? Spør du fir eksempel på klesbutikken om hvor de har skjorter for personer som foretrekker et maskulint kjønnsuttrykk? Du kan jo ikke spørre etter herreskjorter, for det er etter din definisjon ensbetydende å spørre etter skjorter som passer for personer med små, bevegelige kjønnsceller, og det er jo ikke på grunn av sædproduksjonen din at det blir problematisk å gå med tettsittende rosa topp. Det er på grunn av sosiale konvensjoner for mannlig kjønnsuttrykk, og fordi det bare føles feil.
Hvis du synes det er helt håpløst kverulerende av meg å kreve at du skal presisere det hver gang du snakker om psykologiske og sosisale sider av ditt eget kjønn, men selv forventer at andre skal gjøre det når de snakker om seg selv, så vil jeg påstå.st det er du som skaper unødvendig friksjon og konflikt.
Jeg synes ikke det å se at et og samme begrep kan ha flere definisjoner alt etter tema og sammenheng er å "stå fast", jeg synes det er et uttrykk for fleksibilitet og evne til å anvende kontekst. For eksempel pleier det å gå helt fint å bruke ordet "norsk" i en vanlig samtale, uten å presisere om man mener etnisitet, fødested, statsborgerskap, kulturbakgrunn, morsmål eller identitetsopplevelse. Noen ganger må man presisere det, og det er greit. Men sjelden blir man rettet på når man kun sier "norsk" fordi samtalepertneren, selv om han skjønner fint hva du mener, har et prinsipp om at ordet "norsk" i sin rene form bare skal kunne brukes i en av de overnevnte betydningene. Når det skjer er det vanligvis et sikkert tegn på at vedkommende ikke er så veldig interessert i å fortstå hva du prøver å si, men er mest opptatt av å gatekeepe kategorien.
Tja. Den hadde vært mer spennende hvis folk hadde vært litt mer opptatt av å forstå hva motparten snakker om.
Og kulturelt og subjektivt er det altså litt mer komplisert.
Les det du skrev i det sitatet høyt, så tipper jeg du tar poenget
