Folk må få ha så rigide regler de vil i et forhold for min del, så lenge de er enig om at det er det de ønsker å bygge relasjonen sin på i stedet for tillit og raushet. Så sånn sett er det jo et avtalebrudd, uavhengig av hva vi andre tenker er normalt i et forhold.

Det du kanskje burde tenke over er hvorvidt regler bør være så hellige at ingen uforutsette situasjoner er grunn nok til å bryte den. Denne gangen feilberegnet hun og ble full/dårlig. Kanskje en annen gang så mister hun bussen, telefonen går tom for strøm, hun blir frastjålet veska, eller den hun har avtalt at kjører henne viser seg å være brisen. Har du heller lyst til at hun skal gå hjem full aleine, haike med fremmede eller sitte på med noen som fyllekjører? For det er jo det du i realiteten ber henne gjøre neste gang om noe sånt skjer, hvis du kjører "regler er regler, ferdig snakka" nå. Det er det du forplikter deg selv til å gjøre også, om du havner i noe lignende. Regler overkjører alltid magefølelse og selvstendig vurdering av situasjon, det blir rettspraksis i samlivsjussen. Det er jo også sånn at på seg selv kjenner man andre, så du oppfordrer til mistenksomhet når du gir det. Du får altså litt det forholdet du skaper her. Du får vurdere hvordan du vil ha det, så får hun vurdere hva hun gidder.