Sitat av
luni
Selv som ren fest så tror jeg det kan være en positiv opplevelse for mange. Jeg tror ikke man skal undervurdere den mentale effekten det kan ha å være på en fest/et arrangement hvor "sånne som deg" faktisk er majoriteten. For "sånne som meg" (streit og cis) så er det jo normalen, men kanskje spesielt for de yngre som f.eks. har tatt seg sitt livs første Oslotur vekk fra skapet på bygda, så kan det være en rimelig sterk opplevelse som hjelper en å bli mer komfortabel med den man er. På det meste som foregår under Pride, inkludert paraden, er helt vanlige kjedelige folk (misforstå meg rett) det store flertallet. Og hvis man ikke er det, så finner man garantert noen andre som er nesten akkurat som en selv. Det hjelper så mye på psyken å vite at man ikke er alene
Liten anekdote: Da jeg gikk sisteåret på vgs. hadde min bestevenn (bittelitt livredd) avslørt til meg at han var homo, et par måneder før han endelig fikk lappen. Vår aller første biltur gikk rett til Oslo, bare for å drikke kakao og kikke på folk, på det eneste homsestedet vi visste om. Så kjørte vi hjem igjen. Jeg tror det var viktig for ham bare å se folk som seg selv, og vite at det ikke bare var han og "Skrulle-Jørn" fra hjembygda vår, eller Roy fra "De syv søstre" som var homofile.
Veldig gode poenger, i et veldig godt innlegg.
Nå er jeg født og oppvokst i byen og var del av et alternativt miljø, jeg tror nok det var mye enklere for de som var homofile eller hva det måtte være å komme ut rundt oss, jeg har stor medfølelse for de som vokser opp med bygdedyret over nakken. Tøft å skille seg ut da altså, så det må være en herlig befrielse.
Og frem til det er like normalt det, som det er for oss som er hetero, så må man bare støtte opp om det. Det er dårlig psykisk helse å føle at man må skjule den man er, ingen burde trenge det.