Jeg ble akkurat ferdig med siste episode og synes egentlig det har vært en veldig bra sesong.

Det tok litt tid å forstå viben, men synes de har spilt godt på mennesket, vår natur, våre behov og kritikken av samfunnets råskap.

Black Mirror har alltid balansert på en knivsegg mellom det helt usanssynlige (med sci-fi og fantasy elementer) og det relaterbare (kjærlighet, anger, savn, utenforskap osv) og jeg opplever denne sesongen som en naturlig (og litt uventet) «evolusjon» (mener ikke bedre, kun videreutvikling) av konseptet.

Jeg tror sesong 6 må sees på med andre briller enn tidligere og at det er forventningen om at black mirror er eller skal være sånn eller sånn som kommer i veien for noen tidligere fans.

Came for the sci-fi, stayed for the feels.